Markedssyn juni 2025: Tilbake til start?

Tollsatser fortsetter å være førende for utviklingen i aksjemarkedene. Økt tro på at President Trump i hovedsak benytter tollsatser som forhandlingsutspill, har gitt medvind til aksjemarkedet. Dette ble forsterket av en beslutning fra en amerikansk handelsdomstol, som fastslår at innføringen av flere av tollsatsene er lovstridig. Amerikanske aksjer har gjort det noe bedre enn resten av verden. Målt i norske kroner er avkastningen for måneden rundt fire prosent

I rentemarkedet er det den amerikanske statsbudsjettprosessen som har vært driveren. Forslaget som ligger på bordet hos senatet, er ekspansivt, og estimert til å øke underskuddet til omtrent åtte prosent av BNP. Lange renter i USA har økt merkbart innad i måneden, men er ennå godt under nivået vi så i begynnelsen av året.

Handelskrig og tollsatser

Foreløpig siste kapittel i sagaen om handelskrig og tollsatser, inneholder Trumps utspill fredag 23. mai. Her kom kunngjøring om 50 prosents toll mot EU, med virkning fra 1. juni. To dager senere, etter samtale med europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, ble fristen flyttet til 9. juli. Denne gjentagende forhandlingsteknikken med å gå hardt ut, og deretter rulle tilbake, kan ha gitt grobunn for en del uheldige effekter. Det er til og med vokst fram et eget akronym,

TACO, Trump Always Chickens Out

Denne lite flatterende benevnelsen beskriver reaksjonene man ser i markedene. Nyheten om tollsatsen mot EU ble møtt med avmålt korreksjon i markedet og da beskjeden om utsettelsen kom, var markedet opp betydelig mer enn det falt i utgangspunktet. Tolkningen må være at markedskonsensus i stadig mindre grad tror på at det kommer tollsatser av betydelig karakter. Hvis administrasjonen faktisk mener noe med innførsel av tollsatser, er det tilsynelatende bygget seg opp et misforhold i markedsforventningene. Det kan skape fallhøyde i et aksjemarked der verdsettelsen framstår noe strukket.

En ting er at markedet ikke tror på betydelige tollsatser. En annen ting, er den nylige domstolsavgjørelsen som kom 29. mai. Her fastslås det at deler av tollsatsene som er innført er lovstridig. Avgjørelsen peker spesifikt på importtariffene som er begrunnet ut fra en lovhjemmel som tar utgangspunkt i at USA er i en nasjonal økonomisk krise (IEEPA). Det gjelder spesifikt:

Global flat sats på 10 prosent (gjengjeldelsestoll).

Budsjettforslaget øker underskuddet

Helheten i Trumps fiskale politikk har delvis kommet i skyggen av månedsvis med tollspekulasjoner. Det ligger nå et budsjettforslag hos senatet, etter å ha blitt godkjent i representantenes hus med minst mulig margin. Nåværende forslag vil øke budsjettunderskuddet fra seks til nærmere åtte prosent av BNP. Det er usikkert om akkurat dette forslaget vil godkjennes, men en variant av det, må vedtas. Alternativet er at skattekuttene fra 2017 (4500 milliarder dollar over 10 år) ikke videreføres. Det vil i så fall garantere republikansk tap i mellomvalget i 2026. Noen av de viktigste elementene i dragkampen om balansen i budsjettet:

Skatt er ikke særlig populært i USA. Kanskje ikke så rart, med tanke på at landets opprinnelse var et direkte resultat av opprør mot britisk skattlegging. Resultatet har vært konsekvent budsjettunderskudd over lang tid. Skylden kan fordeles til begge sider av den politiske fløyen. Meningsmålinger viser at selv blant demokratiske velgere, er det over 70 prosent som foretrekker kutt i kostnader framfor økte skatter. Trump har signalisert at han kan støtte høyere skatter for de med høyest inntekt. Det ser imidlertid svært vanskelig ut å få republikansk støtte til noen form for skatteøkning.
Tollinntekter er en viktig del av Trumps plan. Ulempen er at de økte tollsatsene fra hans siste periode kun er iverksatt som presidentordre og ikke vedtatt av kongressen. De er derfor åpne for reversering, av Trump selv, eller framtidige presidenter. Inntektene herfra er dermed ikke like sikker, og vil nok være drevet av avtaler med handelspartnere. Det republikanske partiet har også vært skeptisk til å gjøre disse permanent, da dette i bunn og grunn er en form for skatt.
På kostnadssiden har administrasjonen foreslått betydelige kostnadskutt. Ulike initiativer og skatterabatter innenfor det grønne skiftet er reversert. I tillegg er det gjort betydelige kutt innenfor Medicaid og programmet for matkuponger som benyttes av 40 millioner amerikanere. Her er det verdt å merke seg at Trump har argumentert mot ytterligere kutt i disse sosiale tjenestene.
Til tross for betydelig kostnadskutt så blir disse mer enn oppveid av foreslåtte skattekutt. Videreføringen av eksisterende skattekutt og foreslåtte nye skattekutt vil bidra til å gi en netto fiskal stimulanse inn i økonomien.
Budsjettforslaget inneholder også en kuriositet som kan få stor betydning for investorer av amerikanske risikoaktiva. Seksjon 899 introduserer muligheten til å pålegge en gjengjeldesskatt på utenlandske investorer som kommer fra land som fører en «diskriminerende» skattepolitikk mot amerikanske selskaper. Dette er et klart svar på europeiske lands mulige innførsel av en digital service-skatt rettet mot de store amerikanske plattformselskapene. Resultatet vil være skatt på alle inntekter fra amerikanske aktiva eid av utenlandske investorer.

Innførsel av et ekspansivt budsjett med ytterligere økt underskudd, vil alt annet like, føre til press opp for amerikanske renter. Et bakteppe der USAs rolle som verdens kapitalbank er under press, bidrar på ingen måte positivt. Dollaren har svekket seg omtrent ti prosent mot euroen så langt i år. Fortsatt kapitalflukt ut av sikre amerikanske renteplasseringer er noe administrasjonen vil unngå. Tilretteleggelse for innføring av en kapitalskatt hjelper heller ikke i så måte.

Det vil kreves noe av en balansekunst å gjøre alle til lags. Grunnleggende motstand mot høyere skatter står hardt opp mot et obligasjonsmarked med lavere toleranse for finansiering av et økende underskudd. Et budsjett der de foreslåtte skattekuttene er frisert kraftig, kan være resepten som trengs.

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier.

Markedssyn juni 2025: Tilbake til start?

Handelskrig og tollsatser

Budsjettforslaget øker underskuddet

God resultatsesong

Porteføljen

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier. Les mer

Handelskrig og tollsatser

Budsjettforslaget øker underskuddet

God resultatsesong

Porteføljen

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier.