Når politikk møter pasientbehov: Slik påvirkes helsemarkedet
Et helsemarked i vekst møter økende politisk usikkerhet. For investorer gir det både muligheter og nye utfordringer. Her er hvordan vi tenker rundt det – og hva vi gjør i porteføljene.
Helseselskapene prises nå til historisk lave nivåer. Enkelte har falt mer enn 50 prosent i verdi, uten at de fundamentale forholdene er svekket tilsvarende. Flere selskaper i sektoren handles på historisk lave verdsettingsmultipler, samtidig som de langsiktige vekstutsiktene er intakte. For langsiktige investorer kan dette være et attraktivt tidspunkt å vurdere økt eksponering. Se mer informasjon om aksjefondene DNB Health Care og DNB Bioteknologi.
Demografi som drivkraft: Mer etterspørsel, større behov
En av de mest forutsigbare driverne i helsesektoren er demografien. En aldrende befolkning er en utvikling som pågår nå, og som i økende grad setter premissene for sektoren. For eksempel er andelen nordmenn i pensjonsalder ventet å øke fra 15 prosent i år 2000 til 24prosent innen 20501, og vi ser en tilsvarende trend globalt. I store deler av verden vokser andelen eldre raskere enn helsesystemene rekker å omstille seg. Dette gir ikke bare høyere etterspørsel etter behandling, men endrer også behovene knyttet til oppfølging av pasienter, infrastruktur og tilgjengelig behandlingskapasitet.
For investorer representerer dette en vedvarende vekstdriver. Når behovene i befolkningen vokser, gir det økte muligheter for selskaper som opererer i sektoren – og for dem som investerer i dem. Samtidig vet vi at helse er et område der pasientbehov ofte møter politiske prioriteringer. Helsesystemene må balansere kvalitet, kapasitet og kostnader – og det betyr at endringer i reguleringer og offentlige budsjetter også påvirker markedet – og pasientene direkte. Her tror vil selskaper som kan bidra med å effektivisere prosesser, ved for eksempel å ta i bruk ny teknologi, kan være interessante investeringer.
Politisk risiko: Et valg kan endre spillereglene
Selv i helsesektoren, som er preget av høy etterspørsel og langsiktig vekst, er ikke inntjeningsutviklingen alltid stabil. I USA, som er det viktigste markedet for mange globale helseselskaper, er temaer som legemiddelpriser og offentlig finansiering tilbakevendende elementer i presidentvalgkampene. Dette har vi sett før – i 1999 da Clinton foreslo Prescription Drug Plan, i 2011 da Obama innførte Affordable Care Act, og i 2016 da Hillary Clinton påvirket hele sektoren med én tweet om legemiddelpriser.