Første halvår 2025 - Solid avkastning i obligasjonsmarkedet

Andre kvartal 2025 har vært dominert av en rekke store internasjonale hendelser. Kvartalet startet brått med Trumps frigjøringsdag, der han la frem planlagte tollsatser og ble avrundet med Israels og USAs angrep på Iran og påfølgende våpenhvile.

Økte Amerikanske statsrenter

Kvartalet ble også preget av fremleggelse av budsjettforslag i USA (‘Big Beautiful Bill’) med utsikter til kraftig økning i amerikanske budsjettunderskudd og statsgjeld i årene fremover. Fremleggelsen av planlagte tollsatser på alle verdens land fra Trump den 2. april førte til fallende aksjemarkeder og utgang i kredittmarginene tidlig i kvartalet.

Samtidig fikk vi en kraftig økning i amerikanske statsrenter som kunne se ut til å ha sammenheng med økt oppfattet risiko knyttet til amerikansk statsgjeld. Markedsuroen, ikke minst i rentemarkedet, fikk Trump til å sette tolløkningene på pause og inngå i forhandlinger med Kina, EU og andre land. Resultatene av disse forhandlingene er fortsatt usikre.

...og reduserte Europeiske renter

En interessant observasjon fra 2. kvartal er at sammenhengen mellom utviklingen i amerikanske og europeiske (inkludert norske) renter brøt litt sammen i den forstand at i perioden tidlig i april der vi så en kraftig økning i amerikanske renter, observerte vi samtidig et fall i rentene i Europa.

Bakgrunnen for dette er sannsynligvis at markedet oppfattet at effektene fra toll på veksten i Europa ville bli viktigere enn inflasjonseffektene, mens man i USA både hadde tolleffektene og usikkerheten rundt økte budsjettunderskudd og statsgjeld. Etter Trumps, i alle foreløpige tilbaketog på toll, fikk vi en utvikling utover i kvartalet der kredittmarginene kom tilbake inn til nivåene vi så mot slutten av første kvartal.

Stabilt i Norge, som forventet

I Norge har den makroøkonomiske utviklingen vært mye på linje med det som var forventet. Arbeidsledigheten har vært stabil og detaljomsetningen har vært relativt sterk, men foreløpig uten tendenser til kraftig akselerasjon. Etter en sterk start på året har veksten i boligprisene moderert seg frem mot sommerferien.

Den kanskje viktigste utviklingen i 2. kvartal har vært et noe raskere fall i inflasjonen enn forventet etter det uventede inflasjonshoppet i februartallene. Vi husker at Norges Bank avlyste det forventede rentekuttet i mars, hovedsakelig på bakgrunn av et betydelig hopp i kjerneinflasjon i tallene som ble lagt frem 10. mars. I månedene etter har inflasjonen jevnt over kommet inn en del under den oppdaterte inflasjonsbanen til sentralbanken.

Norske kroner styrket seg, og medvirket til rentekutt

Stabil norsk makroøkonomi sammen med en viss kronestyrking og noe økt bekymring for vekstutsiktene fikk Norges Bank til å levere et overraskende rentekutt i juni, som også førte til et merkbart fall i rentene utover rentekurven.

Sannsynligvis må dette tolkes som at Norges Bank er blitt mer komfortabel med at inflasjonstallet i februar var en utligger og at de har gått tilbake til noe som ligner på handlingsplanen som ble kommunisert i desember- og januarmøtene. Det bør også noteres at Norges bank senket rentebanen sin i fronten, men samtidig justerte opp rentebanen en smule for lengre løpetider slik at rentekuttet i juni ikke bør tolkes som en betydelig omlegging av pengepolitikken.

...som igjen medvirket til påfølgende kronesvekkelse

Handelsvektet kronekurs styrket seg en god del frem mot slutten av 1. kvartal, men fikk en betydelig knekk tidlig i april da tollutspill skapte økt markedsvolatilitet og også økt usikkerhet rundt vekstutsiktene.

Frem til rentekuttet til Norges Bank i juni fikk vi igjen en styrking av kronen, omtrent tilbake til nivået ved utgangen av 1. kvartal før kombinasjonen av rentekutt og fallende oljepris (på våpenhvile mellom USA/Israel og Iran) igjen har ført til en markert kronesvekkelse.

Rentefall i Sverige og Norge vs Europa og USA

Rentene falt generelt noe i 2. kvartal. Mest falt rentene i Sverige, der en 5 års rente var ned 47 basispunkter, tett fulgt av Norge med 42 punkter.

Rentene falt noe mindre i Europa (15 bp.) der utsikter til økte forsvarsutgifter og økt opplåning begrenset fallet noe, og USA (15 bp.) der usikkerhet rundt finanspolitikken også spiller inn.

Det er for så vidt også verdt å merke seg at selv med en svært uoversiktlig internasjonal situasjon som fører til betydelig økt usikkerhet rundt vekst og inflasjon fremover så er faktisk 1. halvår 2025 det halvåret med klart lavest svingninger i rentene på en god del år, i alle fall for europeiske og norske renter.

En faktor her kan være at de handelspolitiske utspillene vi har sett vil kunne ha effekter både i retning av inflasjonspress og lavere vekst, hvordan sentralbanker vil reagere på dette er ikke lett å si.

Moderate bevegelser i kredittmarginer, samlet sett i 2. kvartal

Når det gjelder kredittmarginene i 2. kvartal så vi en betydelig utgang i første del av april som mer eller mindre ble totalt reversert utover i kvartalet slik at marginene i Investment Grade markedet endte marginalt inn gjennom kvartalet. Dette gjelder både internasjonalt og i Norge.

For High Yield så vi en enda kraftigere utgang i april og der ser vi også at kredittmarginene fortsatt ligger noe høyere enn ved utløpet av 1. kvartal. Ser vi året hittil under ett så er investment grade marginer ikke betydelig endret, mens vi har hatt en viss utgang i kredittmarginene i high yield markedet.

Last ned presentasjon

Fall i rentene og stabile til litt lavere kredittmarginer ga god avkastning i norske og nordiske investment grade fond i 2. kvartal. På bakgrunn av rentefallet ble avkastningen høyest i produkter med noe rentedurasjon.

For DNB obligasjon B ble avkastningen rundt 2,5%, noe som var rundt 0,2% over benchmark.

For DNB Nordic Investment Grade B, som har vesentlig kortere durasjon, ble avkastningen rundt 1,7%, noe som var rundt 0,4% foran benchmark.

Det var en viss volatilitet i avkastningen gjennom kvartalet på bakgrunn av kredittspreadutgangen tidlig i april. Denne spreadutgangen traff DNB Nordic Investment Grade noe hardere enn DNB Obligasjon ettersom rentene falt i samme tidsrom noe som dempet effekten av kredittmarginutgangen for DNB Obligasjon B.

Ser vi på avkastningen hittil i år er denne nokså lik i DNB Obligasjon B og DNB Nordic Investment Grade B, begge rundt 3,6%.

Last ned presentasjon

Fall i rentene og litt lavere kredittmarginer ga god avkastning også i de globale investment grade fondene i 2. kvartal.

For DNB Global Credit B ble avkastningen rundt 1,8%, noe som var rundt 0,1% over benchmark.

For DNB Low Carbon Credit B ble avkastningen rundt 1,9%, noe som var omtrent likt som benchmark.

Det var en viss volatilitet i avkastningen gjennom kvartalet på bakgrunn av rente- og kredittspread bevegelsene tidlig i april. Disse bevegelsene traff DNB Global Credit noe hardere enn DNB Low Carbon Credit på grunn av noe høyere durasjon i Global Credit.

Ser vi på avkastningen hittil i år er DNB Global Credit B opp 3,7%, omtrent 0,2% foran benchmark mens DNB Low Carbon Credit B er opp 3,4%, omtrent 0,2% bak benchmark.

Og siste 3 år er DNB Global Credit B opp 13,1%, omtrent 1,7% foran benchmark mens DNB Low Carbon Credit A er opp 14,9%, omtrent 1,0% foran benchmark.